Digital Mobile Radio (DMR)-standarden er utviklet av European Telecommunications Standards Institute (ETSI) og ble først godkjent i 2005. DMR bruker Time Division Multiple Access (TDMA)-teknologi, og deler en 12,5 kHz kanal i to tidsluker. Hver tidsluke varer i 30 millisekunder, og dataoverføringshastigheten er 9,6 kbps per spor.
DMR støtter tre driftsmoduser: Direct Mode, Repeater Mode og Trunking Mode. Driftsfrekvensbåndene inkluderer VHF (136–174 MHz) og UHF (400–470 MHz). Protokollen bruker en arkitektur med tre-lag, som omfatter ulisensiert (Tier 1), lisensiert konvensjonell (Tier 2) og lisensiert trunking (Tier 3) operasjonsmodus.
DMR bruker 4FSK-modulasjon. Stemmekoding og dekoding utføres ved hjelp av AMBE-algoritmen, typisk med en datahastighet på 3,6 kbps. Fordelene med DMR inkluderer høy spektral effektivitet, kompatibilitet med analoge systemer og lavere utstyrskostnader. Sammenlignet med andre digitale radiostandarder, har DMR en distinkt nisje når det gjelder kostnader, spektral effektivitet og aktuelle brukstilfeller.
